Teknisk Sett

Mange tror at beslutningen om å legge ned reaktoren i Halden var kroken på døra for Insituttt fo energiteknikks (IFE) virksomhet i byen like ved svenskegrensen. Det er langt fra tilfellet. Få har så mye ekspertise innen det vil kaller AI eller KI – kunstig intelligens – som forskerne på IFE. De har drevet med dette siden 80-tallet, sier IFES visepresident Tomas Nordlander. Selv har han en doktorgrad på feltet, og til tross for at han snakker svensk, påpeker han at han er blitt norsk statsborger.

Det er nesten lettere å liste opp hva grunnleggeren av det som i dag heter Smart Innovation Norway, Knut Helland Johansen, ikke driver med, enn det han har og har hatt fingrene borti. Men som så mange i Halden har sivilingeniøren fra elektro og data ved NTH en bakgrunn på IFE.

Det har lenge vært klart at det såkalte kobbernettet ikke har hatt fremtiden foran seg. Men du verden for en fortid. Knapt noen teknologi har forandret Norge så mye som telekommunikasjon fra den første linjen som overførte meldinger på morsesignaler til de første samtalene i 1880 og fram til nå når vi slukker den gamle teknologien. Det første damplokomotivet fyrte opp i 1804, men dampen ble modernisert bort i 1971. Kobbernettet skulle vare i 51 år til.

Daglig leder Fred Martin Langøy  i Smart Energy Systems AS mener behovet for batterier kommer til å øke mer enn produksjonen. Nye batterier bygget på egenproduserte celler skal fjerne effekt-topper hjemme og i nettet.

Det er allerede et enormt antall droner her i landet. Snart kommer vare- og persontransporten i gang, og det vil endre framtiden vår. Avinor jobber intenst med å få alt på plass.

Det er ikke lett å oppdra aktørene på internett, enten de heter Google, Facebook, Apple eller Microsoft. – Som individ har du ikke kontroll. Vi må jo være digitale, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Svært mange bygninger sliter med mobildekningen. Svenske Protivity er på vei inn i Norge for å tilby god innendørs dekning på 4G og 5G. 

Går det som norske Elflygruppen sikter seg inn på, kan vi fly direkte fra bysentrum til bysentrum om noen år.

Den vanlige måten å skjære kjøtt på, er å la ekspertene gjøre en så god jobb som de er i stand til. De skal skjære ut produkter som trengs i markedet. Det er ikke alltid lett. For det første har ulike dyr forskjellig kvalitet. De bør sorteres etter vekt, fettprosent og kjøttkvalitet, som blant annet bestemmes av marmoreringen. Dessuten varierer antallet dyr fra dag til dag og stemmer ikke alltid med hva som er meldt inn.

Norske Kyoto Group har utviklet teknologi for å lagre varme. Skikkelig varme som kan være over 500 grader. Behovet for varme er veldig stort i industrien i mange land. Mange bruker fornybar strøm fra sol og vind om dagen, men må ty til naturgass om natten. Etter hvert som fornybarandelen av strømforsyningen bygges ut, kan det rett og slett bli for mye av den om dagen.

Den forjettede kraftformen har alltid vært spådd klar om 20 år. De neste 20 vil gå fortere. Etter en tur til Commonwealth Fusion Systems og MIT i Boston er vi om mulig enda mer overbevist.

Dobbeltklikk fra Digi.no er tilbake. Hør den nyeste episoden her på Teknisk sett. Både det offentlige og private trenger ekstra løftekraft for å få fart på digitaliseringen. Konsulentbransjen vil være med i fronten. Vi har snakket med Siv Therese Herbern i Trifid.

Siemens har satt i gang et stort prosjekt for å forenkle arbeidet med digitalisering i industrien. De vil lage en markedsplass for industrielle applikasjoner og tilby dem gjennom en slags appstore. Men Xcelerator er ikke like åpen som de butikkene vi kjenner fra mobilsiden. De er først og fremst rettet mot utviklere som vil tilby løsninger på Siemens' egne plattformer.

Hias-prosessen er ifølge sjefen for selskapet, Anders T. Øfsti, verdens mest kompakte prosess for å fjerne biologiske næringsstoffer som forurenser norske innsjøer og fjorder. Og ikke bare i Norge. Over hele verden er fosfor og nitrogen fra avløp og landbruket et stort problem. Hias sin prosess bruker plastbrikker med stor overflate som brukes om og om igjen. De får en biofilm til å vokse på overflaten av brikkene i bassenger, først uten oksygen, deretter med lufttilsetning. Plastbrikkene tilbakeføres i slutten av syklusen slik at de kan brukes på nytt etter at biofilmen har løsnet i de oksygenrike bassengene.

Et nytt lokaltog er kostbare greier. Det koster rundt 120 millioner kroner. Alstom har fått en kontrakt på 30 Coradia Nordic som skal erstatte gamle slitne lokaltog. Men det blir nok flere. Norske Tog, som kjøper inn og eier de norske togene, har opsjoner på 170 til. Da vil prisene gå ned også. Det skal bli mer behagelig å være passasjer i de nye togene. Passasjerkapasiteten vil øke og togene bygges for god fremkommelighet inni og bedre evne til å komme seg av og på. Produksjonen vil begynne neste år og i 2024 vil de første rulle på norske skinner. Passasjerdriften vil begynne i 2025.

At jernbanen skal få et moderne signalsystem er godt kjent. Selv om det skal gå noen år før alt er på plass. Sporveien i Oslo investerer også i et nytt signalsystem for T-banen; CBTC - Communications-Based Train Control. Innføringen av Kommunikasjonsbasert togstyring som det heter på norsk vil være en revolusjon på mange områder. Kanskje først og fremst økt kapasitet som sårt trengs. Skal det bli mindre biltrafikk må T-banen øke kapasiteten. For det blir neppe noen ny tunnel under Oslo med det første.

Vi trenger mer fart i sirkulærøkonomien. Det norske selskapet Sharefox vil bidra med programvare for å forenkle utleie.

Bergensselskapet Adepth vil starte gruvedrift i den norske økonomiske sonen. De mener de første mineralene kan hentes ut innen 2030.

ZAWAS - Zero-emission Automated WAter Shuttles vil bruke den norske kompetansen på elektrifiserte båter og ferger og autonomi. Bak SAMS, Nordic Edge og Maritime Clean Tech sår en masse bedrifter og kompetanse som skal settes inn for å utnytte nye industrielle muligheter

Faghandelen må også gjøre sitt for miljøet. Vi skal over i «ta vare på-samfunnet», sier Jernia-sjef Espen Karlsen.