Teknisk Sett

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

Digital TV, enten vi snakker lineær-TV eller strømming, hadde vært umulig uten dagens avanserte videokompresjon. Selv med lynraske bredbåndslinjer. Dermed er vi inne på nok et av Odd Richards favorittområder, og vi skal høre litt om historikken og hvordan videokompresjon fungerer i praksis. Avanserte algoritmer og stadig mer datakraft har presset grensene for hvor mye vi kan komprimere videobildene. Hvor mye mer er det egentlig mulig å hente ut? Dessuten: Norge har gitt noen betydelige teknologiske bidrag til denne utviklingen.

Høsten nærmer seg ubønnhørlig, og for dem som vurderer å installere varmepumpe kan ukens podcast være nyttig å høre på. Odd Richard og Jan tar en titt på de ulike typene, hvordan de virker og hva som kjennetegner de nyeste modellene. Stikkord her er COP - eller virkningsgrad på varmepumpene.

Odd Richard har byttet ut 4G-ruteren på hytta, med bemerkelsesverdig resultat. Kombinasjonen av en ny 800-frekvens og frekvensspleising i ruteren er forskjellen på rufsete 2G og bekymringsløs 4G. For som våre faste lyttere forlengst har lært: Lavere frekvens gir bedre rekkevidde. Dessuten kan direktive utendørsantenner gi stor forskjell hvis dekningen er dårlig. Odd Richard og Jan byr som vanlig på nyttige betrakninger rundt teknologien, og håper du ikke legger merke til at navnene på Telenor, Telia og gamle Netcom ble byttet litt om underveis.

Vi tar en titt på bølgen av sykler som henter alternativ assistanse til fremdriften fra et batteri. Elsykler selger som aldri før, og det eneste vi vet om neste år er at det etter alle solemerker vil bli solgt langt flere enn i år. Men trenger vi elektrisk assistanse til å tråkke? Mange mener det, og sier at det er dette som gjør at de gidder å sykle. De sier også at de blir like slitne, men kommer mye lengre for hver svettedråpe. Mon det. Jan og Odd Richard tar en titt på all den nye teknologien. På motorene, batteriene og alt det andre som gjør at elsykkelen virker så attraktiv på stadig flere. Mens den rene tråkkesykkelen ikke utvikler seg så raskt lenger, så gjør elsykkelen store byks. Kanskje du burde ta en titt? Hør på dette først.

I ukens podcast tar Jan og Odd Richard bokstavelig talt en titt på 3D. Teknologien er kanskje eldre enn du trodde, men er i ferd med å få et skikkelig oppsving. Riktignok etter å ha havnet i grøfta noen ganger. Nylig er det underholdningsindustrien som brøyter vei ved å sørge for lave priser og rimelig teknologi. Og nok en gang står mobiltelefonen helt sentralt. VR er på alles lepper og veien til mål er en plast- eller for den saks skyld, pappmaske foran telefonen. Den har det du trenger av skjerm og sensorer. Mye av den samme teknologien kommer også i den neste bølgen; AR, hvor du blander virkeligheten med det datagenererte. 3D er ikke bare datagenererte modeller. Odd Richard har latt seg 3D-skanne av 115 synkrone Canonkameraer til en modell som kan dreies alle veier. Det eneste som ikke ble skannet var fotsålene. Og så er det selvfølgelig 3D-print. Når giganter som HP og Canon, med sine posisjoner på 2D-print, hiver seg på toget - ja, da skjer det noe.

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Hva er det som faller og faller og aldri kommer fram? Det riktige svaret er prisen på solceller og batterier. Resultatet er en teknologirevolusjon vi sjelden har vært vitne til utenom på IT-siden. Jan og Odd Richard undrer seg over hva som har skjedd og hvor fort det har gått. Kan dette vare, og hva betyr det? Selv om det har flatet litt ut på solcellesiden fortsetter prisfallet på batterier. Nye fabrikker heter ikke fabrikker lenger. De heter gigafabrikker. Elon Musk har som vanlig gått foran, men nå kommer Volkswagen og andre på banen. Vi skuer inn i krystallkula og ser at fossil energi i alle former kommer til å slite. For noen år siden het det at vi kommer til å bruke opp alle disse kildene. Det tror vi ikke på lenger.

I ukens podcast ser vi på hva som skjer når batteriene går om bord. De kan, om ikke akkurat revolusjonere, gi et godt bidrag til utslipp fra det som flyter på vann. Som alt annet, fra biler, sykler og alskens deilig håndverktøy, rammes den maritime næringen av stadig billigere batterier. Kombinert med innovasjon fra kloke ingeniørhoder gir det bidrag på flere hold. Det mest åpenlyse er selvfølgelig at miljøet spares for partikler, NOx og annet snafs, men når dette kombineres med direkte lønnsomhet - Ja, da blir det moro. I Norge har vi tatt store skritt i å elektrifisere bilfergene. Vi er også en foregangsnasjon for å hybridisere alskens maskineri på dekk. Kraner, motorer til dynamisk posisjonering og mye annet får uttelling av batteriene og paybacktiden er av det korte slaget. Men kommer den store påhengeren til å bli elektrisk? Neppe med det første.

For mange er sommer en kombinasjon av sol og båt. Det første er i hendene på yr.no, men det siste er håndfaste greier og noe Jan og Odd Richard gleder seg til året rundt. Ikke minst til lyden av en Seven Marine på tomgang. Ikke av de mest miljøvennlige skyvkreftene du kan ha bak på båten, men definitivt den mest vellåtende. Hvor mange vet at påhengsmotoren oppsto i hodet til den Amerikautvandrede Ole Evinrude? Og at Evinrude fortsatt er det du skal ha hvis du, som Odd Richard, er forelsket i totaktere. Men bensin med marinapris som inkluderer veiavgift er en belastning på feriepengene. Kanskje den neste påhengeren skal være svensk - en kraftbasse med turbodiesel? Da slipper du å bidra til bedre veier der du flyter av gårde i 40 knop.

Odd Richards store verktøykjærlighet kan både rotere og oscillere. Når han legger vekta si på den, så er de ett! Ukens podcast handler om sommerverktøyene, og nå er det i stor grad batteridrift som gjelder. Selv motorsaga kan nå gå på batterier, og Odd Richard er imponert etter å ha tatt ned en svær gran ved hytta, kvistet den og kappet den opp uten problemer. Vi er også innom robotgressklippere, slipemaskiner, kapp- og gjærsager og utviklingen innenfor batterier. Og til slutt: Tips for hvordan du velger riktig verktøy for sommeren!

Med fiberkabelen er vi inne på et av Odd Richards nerdeområder. Siden 80-tallet har fiberen revolusjonert kapasiteten i datanettene, og ved hjelp av kvadraturamplitudemodulasjon (!) klarer man stadig å øke hastighetene. Men hvordan virker egentlig fiberkabelen, og hvordan klarer man å sende informasjon med lys helt over Atlanterhavet? Og ikke minst: Hva betyr egentlig kvadraturamplitudemodulasjon? Ukens podcast gir som vanlig svar.

Mobiloperatørene trenger nye frekvenser for å få tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde i årene som kommer. Frekvensen de ønsker seg nå er 700 MHz, som strekker seg fra 694 til 790 MHz. Den har lengre rekkevidde enn 800 MHz-frekvensen, og er allerede internasjonalt harmonisert til dette formålet. Problemet? TV har allerede førsteretten på denne frekvensen fram til juni 2021. Så mye tid har ikke mobilbransjen, og dermed må partene snakke sammen. 700 MHz er også favorittfrekvensen til vår mann Odd Richard Valmot, som forteller mer i ukens podcast.

Vi feirer våre 20 første episoder med å svare på noen av lesernes tilbakemeldinger. "Selv vi kan ta feil", hevder Odd Richard Valmot og Jan Moberg i denne anledningen - uten at de innrømmer det på alle områder. Temaene som diskuteres er blant annet stempelmotoren, iOS vs Android, fornybar diesel, DAB og mekaniske klokker.

IBM hadde verdens raskeste datamaskin og 14.000 softwareingeniører. Da bestemte de seg for å kurere kreft. I ukens podcast skal vi snakke om nettopp IBMs kognitive maskin, som har fått navnet Watson. Innovasjonsdirektør Thomas F. Anglero i IBM Norge er gjest i studioet vårt, og forteller blant annet om hvordan leger kan bruke all verdens kunnskap om en sykdom for å stille bedre diagnoser og gi riktigere behandlinger. Men det er bare begynnelsen på alt Watson kan gjøre. Alle kan bruke superkreftene fra Watson til sine egne prosjekter, og mulighetene har bare såvidt begynt å komme til overflaten.

iPhone lanserte den første skikkelige smarttelefonen, men etter hvert har Android-systemet kommet på banen med solide konkurrenter. Mens iPhone med iOS framstår ryddigere, enklere og ensartet kan Android-telefonene skryte av åpenheten, utvalget og fleksibiliteten. Ukens podcast diskuterer forskjellene på en rekke områder: Design, batteritid, skjerm, prosessor, kamera, lagring, økosystemet, apputvalg og tilleggsutstyr. Er virkelig Android blitt best nå, og hva skjer med iPhone 7? Verter for podcasten er som vanlig Jan M. Moberg (iOS) og Odd Richard Valmot (Android), mens ukens gjest er mobiljournalist Finn Jarle Kvalheim (både iOS og Android) fra Tek.no.

Skal du ha noe som viser korrekt tid, koster det bare et par hundre kroner for en digital klokke. Det finnes ikke mekaniske klokker i verden som går riktig. Likevel bruker folk tusener, titusener eller hundretusener på mekaniske armbåndsur. Og industrien vokser. Hvorfor? Og hvilke teknologiske framskritt gjøres i denne industrien? Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg drar som vanlig de historiske linjene og trekker fram aktuelle teknologier.

Etter 150 års rivende utvikling er det snart game over for stempelmotoren, mener Odd Richard Valmot og Jan Moberg. Alternativene blir raskt mye bedre, og snart har rett og slett stempelmotoren utspilt sin rolle. Den har ingen fremtid, mener Valmot, som gir teknologien 10-20 år før alternativene overtar helt. I denne ukens podcast får vi et raskt tilbakeblikk på stempelmotorens historie, helt fram til de siste årene. Downsizing, turbo, elektronikk og innsprøyting har skviset marginene og gitt langt større virkningsgrad de siste årene. Og visste du forresten hvordan saltvannet begrenser forbrenningsprosessen i utenbordsmotorer?

Vi har hørt skrekkhistoriene om folk som kommer fra utlandet med telefonregninger som blir dyrere enn flybilletten. Men nå skal det bli billigere! Telenor var først ute, men alle operatører blir nå tvunget gjennom EU til å fjerne de svinedyre roamingavgiftene i Europa. Niklas Plikk i Tek.no er gjest i ukens podcast, der vi ser på hva roaming egentlig er, hvordan teleselskapene har tatt mye mer i avgift enn den faktiske kostnaden tilsier, og noen tips for å finne det rette abonnementet.

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!