Teknisk Sett

Våre verter er tilbake fra CES i Las Vegas, verdens største teknologimesse. Det var mange høydepunkter, både fra norske aktører og de store internasjonale kjempene. I ukas episode får vi høre om biler som snakker sammen, rulleski med bremser, radon-sniffere, kunstig intelligens, 3D-printere og det siste på TV-fronten. Gjest er Ole Henrik Johansen fra Tek.no.

I dag snakker vi om metallet som veier halvparten av vann, passer (nesten) perfekt til batterier og som dessuten hjelper mot psykiske lidelser. Ikke rart dette er et populært metall! Vi har altså kommet til det tredje grunnstoffet i vår serie om det periodiske systemet, litium. Vi har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz for å lære mer om dette fascinerende metallet.

Helium har vært her siden tidenes morgen, bokstavelig talt. Det er det nest vanligste grunnstoffet i universet. Men det er vanskelig å holde på gassen for oss mennesker, og i praksis er det en begrenset ressurs for oss. – Når en 17. maiballong sprekker, forsvinner heliumet ut i verdensrommet og er tapt for oss, forklarer professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Han er gjest i ukens podcast, og kan også forklare hvorfor helium er nummer to i det periodiske system, hvorfor det regnes som en ideell gass og hvorfor MR-maskiner kan ha spesiell nytte av helium. Han deler Odd Richards gryende bekymring for at vi kan gå tom for helium i verden, og ikke bare på grunn av 17. mai.

Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.

Vi trenger forsterkninger til denne ukens podcast, og har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Vi tar nemlig fatt på det periodiske systemet, og starter med det første grunnstoffet, selveste Hindenburg-atomet: Hydrogen. Hvorfor er Hydrogen nummer 1, og hva er det mest spennende med dette grunnstoffet? Her er det mye spennende å lære.

Det nærmer seg innspurten i julegavehandelen, og denne gangen byr vi på noen gode julegavetips fra våre venner i podcastredaksjonen. – Dette er ikke noe tekstilforum, her blir det bare harde pakker, sier Odd Richard Valmot i ukens podcast. Vi skal innom både DAB, TV, VR, mobiler, massasjeputer og en hel rekke andre dingser. Til og med noen ting som de fleste har råd til!

Denne gangen skal Jan og Odd Richard ta oss med på en liten historietime, om det som begynte som alkymi og endte opp som moderne vitenskap. For det var jakten på gull som var den første drivkraften i det som sakte beveget seg over i kjemiens verden. Vi trodde nesten foruroligende lenge at verden besto av jord, ild, luft og vann - men etter hvert skjønte vi at verden henger litt annerledes sammen. Og så kom det periodiske systemet, som vi etter hvert skal se nærmere på.

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.

I denne ukens podcast begynner vi med Charles Darwin. Han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, fem år etter den aller første utgaven av Teknisk Ukeblad. Men hva ville han sagt om alle mulighetene som nå ligger i genmodifisering? Det er en het debatt, men Odd Richard Valmot er klar på sitt syn: – Vi må gå genveien for å kunne fø på 10-11 milliarder mennesker på jorden. Med den nye Crispr-teknologien er det også mulig å fjerne negative egenskaper hos mennesker, som arvelige sykdommer. En slags «gensaks» som muliggjør presise endringer. I prinsippet kan det lages såkalte «designerbabyer», men vel så aktuelt er det å kurere kreftformer eller hindre at noen utvikler alvorlige arvelige sykdommer. – Det etisk uforsvarlige vil være å IKKE gjøre det, hvis vi kan det, sier Odd Richard.

Hvordan kan teknologien hjelpe deg å få bedre syn? Mange tar laseroperasjoner, men etter 40-årsalderen kan det være andre metoder som blir mer aktuelle. Da begynner selve linsene å bli for stive til å fokusere skikkelig. For ett år siden tok Odd Richard beslutningen om å bytte ut linsene i øyet sitt, etter å ha kjøpt hundrevis av lesebriller de siste årene. I prinsippet er dette det samme som en grå stær-operasjon, men linsene er mer avanserte. I ukens podcast forteller han om erfaringene etter linsebyttet. Og hvordan ser framtiden ut for synsteknologien, kan også førerhunden bli arbeidsledig?

All strøm i Tyskland kommer nå fra solenergi, så lenge sola skinner. Det foregår en dramatisk utvikling av solenergien verden over. Prisene har gått kraftig ned som følge av økt produksjon, og det installeres solkraftverk i stor fart over hele verden. Det gjøres dessuten betydelige teknologiske framskritt. For å få vite mer om både nåtiden og framtiden for solenergi har vi med oss solgründer Erik Sauar i ukens podcast. Sauar var med på å starte den norske solrevolusjonen, men hvor går ferden videre herfra? Kan solkraft bli framtidens energikilde i Norge også?

Utviklingen går ekstremt raskt, også i bilindustrien. Jan opplever at dieselbilen hans veldig fort føles gammel, i tråd med den rivende utviklingen innen elbiler. Når skal man egentlig selge bilen og hoppe på elbil-bølgen? Dessuten - hva med de som eier elbiler i dag, her går jo utviklingen absolutt raskest? Hele tiden introduseres bedre kapasitet og nyere teknologi. Det meste kan oppdateres via internett. Her skjer det mye på kort tid, og det viktigste akkurat nå er gjennombruddet med 60 kWh-kapasiteten. Det forhindrer rekkeviddeangst på lengre turer, samtidig som det blir stadig enklere å stoppe på McDonalds og lade bilen sin. Risikoen er selvfølgelig å få ladekropp av alle disse burgerstoppene, advarer Jan.

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av e

Hvis du kortslutter anode og katode på et batteri blir det varmt. Veldig varmt. Litiumione-batterier er spesielt utsatt. Det vet Samsung så altfor godt for tiden. De har besluttet å kansellere sitt nye teknologiske mobilmesterverk, Galaxy Note 7, fordi altfor mange batterier kortsluttet med enorm varmeutvikling. Resultatet for Samsung er et enormt fall på børsen. Et gigantisk tap på grunn av millioner av telefoner som må destrueres og et tap av renommé. Det hele utspiller seg mens erkekonkurrenten Apple får fritt spillerom med sin iPhone 7. Det vi ser er at jakten på høyere ladetetthet og kravet om tidlig lansering kan ha en høy pris. Mobiler har spesielt høy energitetthet, som kan omsettes til varme når de kortslutter. Litium-metall er veldig reaktivt, og kan lett oksidere i luft og øke varmeutviklingen. Sammen med karbon i anode og katode er det rene sankthansbålet. Men Samsung er ikke alene. Slike branner kjenner Apple altfor godt. Det gjør Tesla også. Uten at folk har sluttet å handle mobiler og elbiler a

Fremtidens tog er tema i ukens podcast. Odd Richard har vært på verdens største togmesse, Innotrans, og sett på hvordan det går med elektrifiseringen av togindustrien. For det er fortsatt mye diesel der man fint kunne ha funnet mer miljøvennlige løsninger. Da snakker vi for eksempel om hydrogen og batteritog. Enda mer spennende er kanskje fremtidsvisjonen Hyperloop, som faktisk begynner å materialisere seg. Tre aktører viser nå fram sine løsninger. Kan vi snart ta toget fra Stockholm til Helsinki på 30 minutter?

I dag snakker vi om iPhone 7, som akkurat er kommet i salg i Norge. Dagens gjest Finn Jarle Kvalheim i Tek.no fikk kloa i iPhone 7 allerede under lanseringa i San Fransisco, som eneste nordmann, og deler nå sine erfaringer etter noen ukers bruk. Hva er nytt og hva er bra? Er det egentlig verdt oppgraderingen, eller kan man like gjerne vente på iPhone 8 eller kjøpe en annen mobil? Hva med den sterkt omdiskuterte fjerningen av hodetelefonutgangen? Akkurat dette lar ikke Odd Richard Valmot provosere av. Fordi: - Minijacken er på vei bort for godt, mener Odd Richard. Uansett gir vi dommen til iPhone 7 i ukens podcast - og nevner i forbifarten også LG V20 og Apple Watch 2.

Denne gangen skal vi snakke om mikroprosessoren, slik den har utviklet seg fra mekaniske releer til dagens superraske flerkjerneprosessorer. Vi hører om Moores lov, stadig høyere ytelser, krigen mellom Intel og Motorola, klokkefrekvenser og grafikk. Og ikke minst: Hva kan vi forvente oss i årene fremover? Etter tilbakemeldinger fra våre lyttere har vi nå tatt grep for å forbedre lyden på podcastene våre. Håper du setter pris på forbedringene!

Odd Richard snakker om nye vinterdekk i ukens podcast. Det nærmer seg ubønnhørlig høst og vinterdekkføre, og det er snart på tide å finne fram krysset og jekken. Men hva har egentlig vinterdekk med teknologi å gjøre? En hel masse, viser det seg. Hva med de nye dekkene som forandrer egenskaper basert på hastighet og frekvensendringer? – Det er nesten magi, sier Odd Richard i denne ukens podcast. Vinterdekk for nordiske forhold er en evig jakt på de beste kompromissene mellom motstridende egenskaper. Det er ikke lett å få både godt våtgrep og godt isgrep med det samme dekket. Likevel gjøres det stadig små forbedringer. Og hva med elbilene, som kjører fullt dreiemoment fra starten av?

– Vi kan ikke ha kjøtt og blod i en datastrøm, fastslår Odd Richard. Han tror det blir forbudt å kjøre bilen selv. Selvkjørende (autonome) biler var som science fiction å regne for få år siden. Nå er det i prøvedrift over hele verden, og det synes klart at dette er framtidas persontransportmiddel. Først trodde man at lovgiverne ville henge etter, men nå ser vi at de nærmest konkurrerer om å tillate autonome biler på veiene. I Singapore er det allerede tillatt prøvedrift med selvkjørende drosjer, og i løpet av få år kan dette bli verdensomspennende. Persontransport vil gå fra noe du eier, som en bil som står mest i garasjen, til en tjeneste du leier. Det blir både billigere og mer effektivt. På sikt tror Odd Richard at det knapt vil bli lov å kjøre sin egen bil i gatene. – Du kan ikke ha et kjøtt- og blodvesen som blander seg inn i en datastrøm. Det blir for mye usikkerhet, mener Odd Richard i ukens podcast.