Filmfrelst

Venezia 2022: Ingen film fikk mer oppmerksomhet i Venezia enn Blonde, regissør Andrew Dominiks svært forsinkede, nesten tre timer lange og kolossalt ambisiøse «biografiske» film om ikonet Marilyn Monroe. Resultatet har splittet kritikerne, for dette er en eksperimentell film som konsekvent unnviker konvensjoner vi forbinder med såkalte biopics. Blonde er på en måte Dominiks Fire Walk With Me og Mulholland Drive – en Hollywood-horror av mørkeste merke, der den berømte hovedpersonen utsettes for maktmisbruk, ydmykelser og seksuelle overgrep utført av menn. Så nedadgående er spiralen, at noen vil oppleve filmen – finansiert og distribuert av Netflix, med strømmepremiere 28. september – som ensidig, spekulativ og voyeuristisk. Men har man noen gang sett Hollywoods destruktive bli skildret så nådeløst? I sentrum av det hele gjør skuespiller Ana de Armas (Knock Knock, No Time to Die) en sjeldent god og hjemsøkende rolletolkning. I noen av scenene er hun til forveksling lik originalen, men det er også noe spøkelsesa