Litteratur På Blå

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske