Filmfrelst

Den vietnamesisk-franske filmkunstneren Tran Anh Hung (Duften av grønn papaya om morgenen) har returnert til det store lerretet med det som må være tidenes mest ustoppelig kulinariske film. Å snakke om Pot-au-feu – Veien til hjertet uten å samtidig flire litt over filmens dønn inderlige skildringer av gleden ved å både lage og spise mat, er vanskelig – det er simpelthen altfor fristende å slikke seg på fingrene med ironiske ordspill, til at man klarer å la være. Men i denne sammenhengen er det ikke vondt ment! For sannheten er at to i podkastpanelet vårt anser dette for å være en av fjorårets aller beste Cannes-filmer (den deltok i hovedkonkurransen og vant prisen for beste regi) – like emosjonelt gripende som sansestimulerende. Ved mikrofonene sitter imidlertid også en skeptiker, som riktignok er like imponert over matpornografen Tran Anh Hungs detaljerte fremstilling av kjøkkenaktiviteter. For Pot-au-feu er en film som bokstavelig talt står over grytene, i forbausende lange strekk av sin spilletid. Men for