Lars Og Pål

Juleepisoder er blitt en tradisjon her på Lars og Pål, og dette er faktisk fjerde i rekken. Etter diverse digresjoner første året, faste andre året, før vi i fjor tok diverse spørsmål fra lytterne, bestemte vi oss i år for å snakke om bøker som har betydd noe for oss. Vi har valgt ut fem bøker hver. Ikke nødvendigvis de beste bøkene eller våre absolutte favoritter, det er bare fem bøker som har betydd mye for oss og som derfor er interessante å snakke om.    Pål: David Schiller, Med Zen i lomma Gary Taubes, Good Calories, Bad Calories: Fats, Carbs, and the Controversial Science of Diet and Health Dalai Lama, Howard C. Cuttler, Kunsten å være lykkelig. En håndbok i å leve Sam Harris, The Moral Landscape. How Science Can Determine Human Values Douglas Adams, The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy   Lars: Baruch de Spinoza, Etikken Maria Montessori, The Absorbent Mind Peter Sloterdijk, Du musst dein Leben ändern Céléstin Bouglé, Les idées égalitaires Jonathan Franzen, The Corrections   God jul alle sammen, dere er

«How stupid not to have thought about that!» skal angivelig Darwins venn Thomas Huxley (1825-1895) ha sagt når han hadde lest On the Origin of the Species fra 1859. Hvordan kom Charles Darwin (1809-1882) egentlig frem til denne ideen, og hvorfor hadde ingen tenkt på det før? Det som i alle fall er sikkert er at han selv brukte lang tid på å endre syn, og at det ikke skjedde i et såkalt aha-øyeblikk hvor alt stod klart for han. «I feel not a shade of surprise at your entirely rejecting my views: my surprise is that I have been successful in converting some few eminent Botanists, Zoologists, & Geologists. In several cases the conversion has been very slow & that is the only sort of conversion which I respect.» - Darwin til en ukjent korrespondent, 14 mars 1861, sitert i Sulloway 1982: 321 Vi tar en tur gjennom Darwins historie, fra turen med Beagle, bearbeidelsen av materialet han samlet i løpet av turen, samarbeidet med mer etablerte vitenskapsmenn, kontakten med Alfred Russell Wallace, frem mot utvikl

Er regler egentlig bare regelmessigheter som har fått et litt finere navn? Skrev man bedre før i tiden? Og hvem bestemmer egentlig hva som er korrekt språk?  Slike spørsmål ligger i et landskap hvor det er mange dype kaninhull, og etter å ha tråkket litt tilfeldig rundt i disse hullene i årevis, bestemte vi oss for å ta en nærmere titt. Språk, hva er egentlig problemet ditt? Feil blir begått, og ingen ser ut til å ha kontroll. Men dette her er Lars og Pål i forhold til språk, og vi våger modig å gå innom problematikken, og kanskje ser ting litt klarere ut på andre siden av kaninmine feltet.  «Går man egentlig på visitt til kaninhull?», skriver Pål på melding, og jeg blir litt usikker. Språk er ikke bare rarere enn du kan forestille deg, det er rarere enn Lewis Carroll og Triztan Vindtorn til sammen kan forestille seg, som J.B.S. Haldane sa. Seriøst, snakk og skriv ordentlig. Barnehagen din blir ikke deterritorialisert bare fordi du skrev det. Og ingen leser podkastnotatene til en liten norsk podkast uansett,

Hva er egentlig sult, og hva er det som påvirker hvordan vi opplever den? Hvor mye er fysiologisk, og hvor mye er psykologisk, og gir skillet i det hele tatt mening? I forlengelsen av episoden vår om faste (nr.18) utforsker vi dette temaet videre. Maten vi spiser og hvor ofte vi spiser er bare noe av det som påvirker hvordan vi opplever sult, det er også viktige kulturelle aspekter med i spill her. Data tyder på at småspising og mellommåltider har fått en helt annen rolle i dagens samfunn enn for bare noen tiår siden. Bare tenk på hvor gammeldags kommentaren «du kommer til å ødelegge appetitten din» låter i dag, mens dette var en av de vanligste innvendingene mot småspising før. Det finnes nok ikke helt enkle og klare svar her, men vi fant ut at temaet i alle fall fortjente en diskusjon, og hvis man ser på forskningen så tyder det meste på at vi bare vil høre mer, og ikke mindre, om dette i fremtiden.   Noen kilder vi har brukt til episoden: Friedman, E.M. Stricker, «The physiological psychology of hunger: a

Vi har laget en liten episode hvor vi, etter noen ekskurser uti tema som Elon Musk på Joe Rogan og samtaler generelt, igjen tar for oss begrepet naturlig og hvordan dette dukker opp i diskusjoner, spesielt rundt mat og helse. Kort oppsummert er vårt poeng at ordet naturlig ikke har en spesielt klar betydning, for å få det må det eventuelt knyttes opp mot et annet begrep som er sentralt i evolusjonsteorien, tilpasning. Det forekommer nok masse misbruk av ordet naturlig, ingen tvil, men om man ønsker å styrke diskusjonen om i hvilken grad evolusjonære tilnærminger har noe å bidra med i diskusjoner om helse må man legge fra seg stråmannen som sier at alt som er naturlig er bra, kunstig er fælt, og lignende tåpelige argumenter.  ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside e

Fy søren så artig det er å få spilt inn en episode igjen! Denne gangen tar vi for oss noen av de spørsmålene og tema som vi har grublet på i sommer, forsøker å finne ut hva det er vi egentlig lurer på, og spør dere om hjelp til å gjøre disse fremtidige episodene bedre, ved å sende oss tips, artikler og alle slags kommentarer dere måtte ha. Vi er innom ketose og fasting, læring, nysgjerrighet og skolestart, forskjellige former for oppmerksomhet og forskning på disse, kjøtt og klima, Jorge Louis Borges, lydbøker, Jordan Peterson (jeeez!), fingeravtrykk, Peter Attia og nerding om menneskelig biokjemi, pluss annet småplukk. Målet er først og fremst å finne frem til noen spørsmål vi kan forsøke å finne svar på, og lufte dem litt for dere for å få litt veiledning i arbeidet. Vi høres snart igjen med nye episoder!  ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------

Må vi mene det vi sier? I hvilken grad sier vi det vi mener, og hvor gode sjanser gir vi egentlig oss selv og andre til å tenke høyt sammen? Om vår fornuft er sosial så er det nettopp i felleskap at vi tenker best, og dette faktum burde egentlig ha langt større effekt på måten vi snakker sammen enn det det har idag.  Målet her er ikke å komme med noen filsofisk argumentasjon, og episoden er forhåpentligvis heller ikke spesielt tung og abstrakt. Det grunnleggende spørsmålet er ganske enkelt hvordan vi forholder oss til hverandre når vi snakker og skriver sammen.  Et annet spørsmål som blir veldig viktig i denne sammenhengen er hvordan vi har endt opp med å skape en kultur hvor man forsøker å skjule det om det er noe man ikke vet i stedet for å spørre. I hvilken grad er det skolen som er delvis ansvarlig for at vi mennesker nesten alltid foretrekker å late som at vi vet snarere enn å innrømme dette? Og når blir denne uvanen nærmest et demokratisk problem?  Dette er noe av det vi tar for oss i denne sommerepisod

Bortsett fra å være den episoden vår med den mest sexy tittelen så langt, så handler denne episoden om endel forskjellige, men relaterte tema. Vi diskuterer skam og andre følelser, forskjellige former for aksept, om å gi ting en sjanse, reelle og tilsynelatende tilbakevisninger av argumenter og teorier, for å nevne noe av det. Det grunnleggende spørsmålet er vel, hvorfor er det så lett å avvise noe man ikke kjenner. Og igjen så blir skoledebatten trukket inn som et eksempel på såkalt status quo bias, ikke bare foretrekker vi på merkelig måte det vi har, i samfunnet er det også lettere å føre argumentasjon for det vi har, det vi kjenner. Det er kanskje ikke så rart, men likevel, hvordan kan vi gjøre det lettere å argumentere for andre posisjoner og redusere bruken av stråmenn?    Om pågående forskning på allergier i Tyskland etter gjenforeningen, resultater og hva man fortsatt forsøker å finne ut: http://www.ecarf.org/en/press/ecarf-calls-for-study-on-the-prevalence-of-allergies-in-germany/  -----------------

Vi har lenge tenkt på å lage en episode om følelser, men altfor mye lesing om tema og endeløse notater gjorde temaet ekstra vanskelig å kjevle ut i episodeform. Så vi bestemte oss for å hoppe rett i det, og ganske enkelt utforske temaet gjennom å gjøre en litt fri episode om følelser, for så å se hva vi lærer av dette og hvor vi kan ta det videre.  Hva er følelser og emosjoner, hvorfor har vi dem, hvor stor er den kulturelle innflytelsen på følelseslivet vårt sammenlignet med den biologiske, hva sier nyere forskning, er det en grunnleggende forskjell på tenking og følelser? Slike spørsmål, og enda flere, forsøker vi å snu og vende på. Det som i alle fall er temmelig sikkert er at ens eget syn på følelser, våre så å si hjemmesnekra teorier om følelser, kraftig påvirker hvordan de virker på oss og hvor mye kontroll vi har over dem. Referanser: Lisa Feldman Barrett, How emotions are made. The secret life of the brain, 2017 Podkasten Invisibilia har to veldig gode episoder om følelser, basert på Feldman Barretts

Pål er tilbake, og dermed går vi tilbake til noen gamle kjepphester. Denne gangen er det klær og bevegelse. Pål har kikka på japanske arbeidsklær og er blitt inspirert. Hvorfor kler vi oss egentlig med ubehagelige og upraktiske klær? Sett deg på huk og hør etter.  ------------------ Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Alt godt, hilsen Lars og Pål

Lars har vært ute på intervjurunde og snakket med Christian Beck, emeritert skoleforsker fra Universitetet i Oslo. Christian er kanskje særlig kjent for sin forskning på hjemmeskole, et temmelig perifert fenomen i norsk kultur, men som gir et interessant og annerledes perspektiv på skolekultur og -politikk. Vi kommer innom forskjellige pedagogiske syn, rollen læreplaner spiller og bør spille i elevenes hverdag, nysgjerrighet, diverse syn på frihet og disiplin, og mye mer. Håper samtalen gir dere noen interessante tanker, og gi oss gjerne tilbakemeldinger om ting dere er uenige i eller vil høre mer om. Målet må være å bringe samtalen om skole litt bort fra noen av de mer detaljerte diskusjonene, til å spørre oss hva vi egentlig ønsker at skolen skal være, nå og i fremtiden, for det er jo temmelig store spørsmål som er på spill, mange barn, timer av folks liv, enorme pengesummer. Så hva bør vi helst gjøre? Du finner mange av Christians artikler på hans blogg: http://www.alternativped.com/ ------------------ Log

Vi er kommet til episode 40, og vi har rundet 20 000 nedlastinger, så tusen takk til alle dere som hører på!  Denne gangen er det på tide med en tradisjonell episode, med bare Lars og Pål ved mikrofonene. Vi diskuterer mange forskjellige temaer, men det hele dreier seg rundt podkast-kulturen og formidlingen av kunnskap og forskning, særlig av det naturvitenskapelige slaget. Det er mange gamle kjepphester her, men forhåpentligvis med en ny vri og noen nye argumenter for å gjøre det hele matnyttig.  Artikkelen «Podcast out» av David A. Banks fra 2016 som vi tok utgangspunkt i finner du på nettsiden The New Inquiry. https://thenewinquiry.com/podcast-out/  ------------------ Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com  Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår

Hvorfor liker barn leker som er spennende og ting som er litt skumle, og kan det hende at vi voksne iblant blir litt overivrige i vår iver etter å gjøre barn så trygge som mulig? Hvilken effekt har slik fri risikolek på barns utvikling, både fysisk og psykisk? Og hvordan påvirker omgivelsene barns aktiviteter?    Dette er noen spørsmål som Ellen Beate Hansen Sandseter, professor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne i Trondheim, har jobbet mye med, og som vi snakker om i denne episoden. Ellen Beates forskning har vakt mye interesse internasjonalt, mange har kanskje lest artikkelen The overprotected kid i The Atlantic, fra et par år tilbake, som benyttet seg av hennes forskning. Og med tanke på hvor mye vi former barna og deres utvikling gjennom det miljøet vi legger til rette for dem og de regler og rutiner vi utvikler for deres sikkerhet, er dette virkelig viktige innsikter. Episoden fletter seg inn i tematikken fra en rekke av våre tidligere episoder, fra snakk om hva som er nat

I denne episoden har Pål tatt ut pappaperm og Lars har tatt turen til filosofisk institutt på Blindern for å slå av en prat med en annen kognitiv bajas, Ole Martin Moen. Vi snakker om hans artikkel Fremtidsskolen (publisert i Dagbladet, 12.februar i år), og går derfra innom en rekke temaer, som livsmestring, nysgjerrighet og læring, om å endre mening og å faktisk ha lyst til å ta inn over seg gode argumenter, på tross av vår stae tilbøyelighet til det motsatte. Episoden er kanskje lang, men det er vel egentlig et eksperiment for å se hva som skjer når man forsøker å ha en noenlunde fokusert samtale over tid, som kan lede til noen gode og uforutsette tanker. Vi synes samtalen bla ganske så fin, og håper at noe av stemningen smitter over på dere som lytter. Om den gjør det eller ei, gi oss gjerne tilbakemeldinger, på facebooksiden vår, på larsogpaal@gmail.com, eller på Itunes! Samtalene våre blitt ikke bedre enn hva vi sammen gjør dem til, så ta dette som en oppfordring. I episoden nevnes en masse bøker, podkas

Denne episoden, spilt inn en søndagskveld over Skype, skulle egentlig handle om flere forskjellige emner, men på grunn av diverse omstendigheter endte vi opp med å fokusere først og fremst på en ting: å diskutere hvordan man diskuterer ernæring og kostholdsråd. For de som har hørt noen tidligere episoder kommer kanskje ikke dette som en overraskelse, men vi forsøker her å snakke mer om hvordan man snakker sammen. Pål har vært ute og raslet med sablene (les innlegg her, der finner du også lenke til andre relaterte innlegg), men Lars er ikke alltid helt fornøyd med Påls fremgangsmåte. Dermed ender vi opp med å diskutere argumentasjonsstil, forskjellige lesninger av forskningen, og som alltid dukker det stråmenn opp i en rekke biroller. Målet vårt med denne episoden, som med podkasten generelt, er ikke å endelig knesette en posisjon, men å finne ut hvordan vi bedre kan snakke om forskjellige tema. Så om du tar deg tid til å høre episoden, la oss gjerne høre hva du synes, kom med egne forslag og la oss få vite p

Vi har vært på kontoret til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og snakket om psykologi, vår forståelse av diagnoser, forholdet mellom individuelt ansvar og sosiale tiltak, serien Mindhunter, ortoreksi, og mye mer.   Noen av artiklene og bøkene vi snakker om i episoden er: Liv Lohne-Knudsen og Ole Jacob Madsen, «Orthorexia nevrosa – En kulturdiagnose for vår tid?», Tidsskrift for norsk psykologiforening, vol.55, nr.1, 2018, s.13-23 http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=503509&a=3 Ole Jacob Madsen, «Diagnosenes makt over sinnene: refleksjoner om diagnoser og diagnosekritikkens mangler», Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 01/17, Vol.14, s.25-41 https://www.idunn.no/tph/2017/01/diagnosenes_makt_over_sinnene_refleksjoner_om_diagnoser_og Ole Jacob har også vært gjesteredaktør i Tidsskrift for norsk psykologiforening i et temanummer om diagnoser, les lederen hans her: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=427372&a=2  Boken hans Den terapeutiske kultur, som først kom ut i 2

I årets juleepisode tar vi for oss en rekke spørsmål innsendt fra dere lyttere, samt kommer innom et par tema vi har grunnet litt på i julestria. Det blir snakk om noen av de tema vi har diskutert så langt i år, fysiologi og utholdenhet, faste, kjøtt og klima, ketoner, forskning på mobilbruk, søvn, klokker og døgnrytme, solkrem, fornuft og forskning og digresjoner, altså, det vanlige.  Episoden er spilt inn på en kafé i Oslo sentrum. Musikken i denne episoden er laget av Lars. God juleferie til dere alle, takk for at du hører på! Gi oss gjerne tilbakemeldinger, de kritiske kommentarene er ofte de mest lærerike. Og send gjerne inn forslag til tema vi kan ta for oss i året som kommer, vi ser frem til å lage nye episoder i 2018.   Kilder: Bøker: Anders Johansen, All verdens tid, Spartacus 2001 Ian Mortimer, Human Race, Random House 2015   Nettsider og artikler: Om solkrem og hudkreft: http://www.jabfm.org/content/24/6/735.full https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4402823/ https://paleoleap.com/paleo-guid

I forberedelse til denne episoden har vi lest artikkelen ”Libertarian paternalism” fra 2003, av adferdsøkonomen Richard Thaler, som forøvrig vant årets Nobelpris i økonomi, og juristen Cass Sunstein. Det er en kort liten artikkel på kun seks sider, som vi forsåvidt ikke går så nøye inn på, men som fungerer som inspirasjon for vår samtale rundt statlig styring, regulering, utdanning, helse, ”nudging” og mye mer, tematikker som føyer seg ganske naturlig inn i de tingene vi allerede har snakket om på podcasten. Send oss gjerne innspill til andre tema vi burde ta for oss, kritikk og skryt, og gi oss kanskje en omtale på Itunes. Den letteste måten å nå oss på er via facebooksiden vår, hvor vi forsøker å svare på alle de meldingene vi får. Takk for at dere hører på! Kilder: Daniel Kahneman, Thinking. Fast and slow, 2011 Robert Sapolsky, Behave. The biology of humans at our best and worst, 2017 Richard Thaler og Cass Sunstein, Nudge: Improving decisions about health, wealth and happiness, 2008 Richard Thaler, Misbeh

I denne episoden spiller vi av et intervju som Lars gjorde allerede i sommer med psykologen Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU. Intervjuet var først og fremst et forsøk på å lufte noen av de tema vi har drøftet i tidligere episoder med en fagmann, som evolusjon og evolusjonspsykologi, i hvilken grad noe kan sies å være naturlig, og barns læring gjennom lek og utforsking. Leif Edward var veldig hyggelig og stilte opp på kort varsel, og vi hadde en fin prat i et nesten mennesketomt Dragvoll midt i sommerferien, og vi deler den her da vi regner med at den kan være interessant for flere å høre.  Vi var litt pratesyke på starten, om evolusjon her også, så selve intervjuet begynner på rundt 15 minutter.  Kilder og anbefalt lesing: Leif Edward Ottesen Kennair, Evolusjonspsykologi. En innføring i menneskets natur, Tapir 2007  Leif Edward Ottesen Kennair, “Risikolek er spennende - og antakeligvis sunt”, publisert 13.feb 2015 på https://psykologisk.no/2015/02/risikolek-er-spennende-og-sannsynligvis-sunt/     Ellen Be

Ikke interessert i hva som beveger seg i barnehageforskningens verden sier du? Med tanke på hvor mange timer og uker og år alle fremtidige store mennesker tilbringer i denne veldig moderne samfunnsinstitusjonen, burde dette nesten være et av de tema vi snakker mest om. Vel, denne episoden handler ikke om barnehager og barnehageforskning generelt, men mer om spenningen mellom forskjellige syn på forskning og kunnskap som finnes på dette feltet (noen som sa smalt?).  Selv om vi begge to jobber innenfor pedagogikkens verden så er ikke dette akkurat vårt fagfelt, men vi gjør vårt beste, fordi det føles viktig og samtidig illustrerer noen mer generelle poenger vi har snakket om i podcasten mange ganger allerede.   Fortell oss gjerne hva du synes om podcasten, både vår behandling av tema i denne episoden og om podcasten mer generelt. Skulle det vise seg at vi har tråkket skikkelig feil noe sted tar vi gjerne imot kritikken og retter det opp i en fremtidig episode. Takk til alle dere som har gitt oss en omtale på It