Filmfrelst

Våre individuelle lister fra kåringen av de beste filmene fra 2020 har den siste tiden blitt publisert her på Montages, og i denne ytterst tradisjonsrike episoden av Filmfrelst har vi samlet et panel til å diskutere listene og fremheve filmfavoritter fra fjoråret. Filmåret 2020 ble som kjent preget av koronapandemien, med avlyste festivaler, nedstengte kinoer og utsatte blockbustere. Likevel var det forbausende mange gode filmer som fikk premiere og møtte sitt publikum – enten i en kinosal, med god avstand mellom publikummerne, eller strømmet til de tusen hjem foran veldige TV-apparater. I denne podkastepisoden gjennomgår vi den første halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Årets utgave av denne samtalen er også delt i to – så «oppfølgerepisoden» med praten om listenes øverste halvdel, vil følge tett etter denne. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga. God lytting!

I denne episoden snakker vi om den japanske animasjonsregissøren Satoshi Kon og hans mesterverk Millennium Actress (2001).Satoshi Kons liv ble dessverre altfor kort (1963-2010), men filmografien han etterlot seg lever videre i beste velgående. Debuten Perfect Blue (1997) er en av anime-historiens mest innflytelsesrike filmer, og har blant annet inspirert Darren Aronofskys Requiem for a Dream (2001) og Black Swan (2010). (Her er vårt essay om filmen.)Millennium Actress er et ras av bilder, musikk, minner, lengsler og besettelser. Filmen kretser rundt erindringene til en aldrende skuespiller fra gullalderen i japansk filmhistorie, inspirert av de virkelige Setsuko Hara og Hideko Takamine (som var musene til henholdsvis Yasujirô Ozu og Mikio Naruse), og med dette som utgangspunkt utforsker Kon hvordan kunstneres liv og verk og historiske perioder smelter sammen og danner nye fortellinger.Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.God lytting!

TIFF 2021: Tromsø internasjonale filmfestival er nå avsluttet, og som en konsekvens av pandemien ble ikke arrangementet avviklet i Nordens Paris, slik vi alle hadde håpet på, men engasjementet rundt den digitale utgaven var likevel betydelig. I denne avsluttende podkastepisoden går vi gjennom filmene i årets hovedkonkurranse og diskuterer bl.a. hvordan et virtuelt juryarbeid utføres.Montages-redaktør Roskva Koritzinsky satt nemlig i årets Aurora-jury (som vurderer filmene nominert til festivalens hovedpris) sammen med Maria Bock og Ismet Bachtiar. I samtalen nedenfor deler hun sine tanker om hovedkonkurransen – inkludert prisvinnerne The Truffle Hunters, Ecstasy og Slalom – og hvordan alle fremstår svært forskjellige, men samtidig viser seg å være knyttet sammen av tematiske bånd. I tillegg forteller hun om selve juryarbeidet, og hvordan man under en digitalt avviklet festival blir mindre påvirket av andres blikk og meninger underveis, og på hvilken måte dette skapte en annerledes prosess.Ved mikrofonene sitt

TIFF 2021: I tillegg til de tre nye norske spillefilmene – som vi diskuterte i forrige episode – har vi også sett en rekke andre filmer fra årets digitale TIFF-program, og i denne podkastpraten samler vi et panel til å snakke om disse.Filmfestivalen i Tromsø ble i år riktignok kraftig nedjustert fra sin opprinnelige form (som fysisk arrangement) til en digital utgave, men selv uten flere av festivalens opprinnelig programmerte titler, har TIFFs digitale meny presentert en rekke valgmuligheter for publikum – og vi har forsynt oss!Britiske Rocks, greske Winona, russiske Scarecrow – samt dokumentarene American Dharma og Odelsgut og fantefølge – står i fokus når vi i denne episoden snakker om filmer vi har sett under festivalen. Panelet diskuterer også innledningsvis hvordan det har vært å forholde seg til TIFF-programmet «hjemmefra» og hvilke ulemper og fordeler som oppstår med digital festival.Ved mikrofonene sitter Filmklubbforbudets Chloé Faulkner og Cato Fossum, samt Montages-redaktør Karsten Meinich.God lyt

TIFF 2021: I denne episoden diskuterer vi de tre norske spillefilmene som har hatt verdenspremiere under årets digitale filmfestival i Tromsø.Hele tre norske spillefilmer møtte sine første publikummere virtuelt under den digitale utgaven av TIFF, og på grunn av pandemien får disse filmene en annerledes vei ut til norske kinoer – i en tid der premieredatoer er kronisk tentative. I denne podkastepisoden forsøker vi å sette ord på hvilke følelser og tanker disse tre filmene og historiene i dem vekker i oss, og hvordan de er utformet og hva slags tematikk de bringer til torgs.Episoden starter med å ta for seg Itonje Søimer Guttormsens Gritt, før vi retter blikket mot Yngvild Sve Flikkes Ninjababy og avslutter med Guro Bruusgaards HAN. Filmene er svært forskjellige, men har det til felles at de inspirerer til gode samtaler, og vi krysser fingrene for at lytterne våre løser billett på kino straks muligheten byr seg, for 2021 er allerede i ferd med å bli et sterkt norsk filmår. [NB: Episoden inneholder én spoiler ru

David Lynch har nettopp fylt 75 år. De digitale cinematekene som holder åpent rundt omkring i landet hyller mesteren ved å vise den nyrestaurerte versjonen av Elefantmannen (1980).Etter å ha gjort seg bemerket med den eksperimentelle Eraserhead (1977) skjedde det noe som må sies å være et mirakel: David Lynch fikk muligheten til å regissere en påkostet periodefilm, og dessuten med stor kunstnerisk frihet.Hva er det som gjør denne fortellingen om Joseph «John» Merrick så spesiell, og hvilken plass har den i filmografien til Lynch, en av de mest egenartede amerikanske auteurene i nyere tid? Vi har nylig sett filmen for første gang på lang tid, og er fascinerte av hva som skjer når Lynch bringer sine særtrekk inn i en klassisk fortelling og – ikke minst – en historisk setting.Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.God lytting!

TIFF 2021: Den 31. utgaven av verdens nordligste filmfestival, som arrangeres fra 18.-24. januar, blir et heldigitalt arrangement, og i denne podkasten anbefaler vi fem filmer fra programmet.Tromsø internasjonale filmfestival er vinterens vakreste eventyr og en viktig tradisjon for Montages. Under en pandemi lar det seg naturligvis ikke gjøre å gjenskape den spesielle stemningen og de gode samtalene, men takket være det alternative, digitale programmet blir det fortsatt mulig å se filmer fra hele verden.I løpet av samtalen nedenfor løfter vi frem noen favoritter vi har sett i forkant, i tillegg til å tipse om filmer vi ser spesielt frem til å oppleve for første gang i løpet av festivaldagene. All informasjon om visningene og billettsalget finner du på festivalens hjemmesider.Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.God lytting!

I denne episoden ser vi nærmere på Francis Ford Coppolas nyreviderte versjon av Gudfaren 3 (1990), som ble lansert like før jul og har fått tittelen The Godfather, Coda: The Death of Michael Corleone.Gudfaren 3 er som oftest referert til som en av «tidenes mest skuffende filmer», ene og alene fordi den ble gitt den umulige oppgaven å følge opp og avslutte historien i de høyt elskede forgjengerne. Nå har regissør Francis Ford Coppola restaurert filmen og gitt den en ny omgang med saksen i klipperommet for å omstrukturere biter av fortellingen, forbedre tempoet og justere overganger mellom scenene.Det viktigste med denne påkostede relanseringen er imidlertid at Coppola løsriver den fra Gudfaren (1972) og Gudfaren 2 (1974) ved å understreke at den alltid var tenkt som en epilog eller koda.Vi har sett den ferske Blu-ray-utgivelsen av Coda og diskuterer hvorvidt den nye 2020-remiksen endrer vårt syn på filmen. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen.God lytting!

Etter et langt og mørkt år ha vi nå omsider gått inn i julen, og i anledning høytiden retter vi i denne podkastsamtalen fokuset mot alternative norske julefilmer.For de fleste er julen preget av tradisjoner, og dette gjelder ikke bare maten vi spiser, men også i stor grad filmene vi ser. Etter at den norske filmhøsten 2020 ble avsluttet med hele fire nye julefilmer på kino, tenkte vi det var på tide å løfte frem et knippe alternative norske juleskildringer i film fra 2000-tallet.Både Arild Østin Ommundsens Mongoland, Mona J. Hoels Når nettene blir lange og Gunnar Vikenes Himmelfall settes under lupen, i tillegg til at vi kaster et blikk på Reinert Kiils juleslasher Juleblod, Henrik Martin Dahlsbakkens kinoaktuelle Gledelig jul og Maria Sødahls Håp.I panelet sitter redaktør Karsten Meinich og filmviterne Vanja Ødegård og Eivind Myklebost Nordengen.God lytting! Og god jul!

I denne podkastepisoden er vi tilbake med et seriefrelst blikk, og i fokus står The Mandalorian – Star Wars-serien som denne høsten har gått som en føljetong over to sesonger på strømmetjenesten Disney+.De fleste av oss her i Montages holder Star Wars kjært, men som for mange av våre lesere har de åtte årene siden Lucasfilm ble kjøpt opp av Disney vært preget av at engasjementet har gått litt i bølgedaler fra opptur til nedtur, fra film til film, og da Skywalker-sagaen ble bragt i mål av Star Wars: Episode IX – The Rise of Skywalker i 2019 var vi ikke alene om å føle oss… «litt mette».Desto mer forfriskende har det da vært å følge The Mandalorian, som er den første live action-serien satt til Star Wars-universet. Siste episode av sesong 2 har nettopp blitt sluppet på Disney+, så anledningen var endelig perfekt for å prate oss gjennom inntrykkene fra serien, hva den gjør for Star Wars-fansen (og nye generasjoner) og på hvilken måte vi håper veien nå går videre for øvrige Star Wars-serier (og filmer) som er var

Kunstner og filmskaper Marthe Thorshaug er i høst aktuell med sin nye film Human Wild og utstillingen med samme tittel på ROM for kunst og arkitektur i Oslo, og 5. november var det duket for premierevisning på Cinemateket. I denne spesialepisoden av Filmfrelst stiller Thorshaug til samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich.Mellom det norske kunst- og filmmiljøet befinner det seg et møtepunkt der man kan finne kunstnere med «to pass», og det er ikke sjelden vi ser eksempler på norsk videokunst som finner seg til rette i kinosaler vel så naturlig som i gallerier. (At tradisjonell kinofilm tar reisen motsatt vei skjer nesten aldri.)Marthe Thorshaug (f. 1977) ble uteksaminert fra Statens kunstakademi i Oslo i 2003, og har en rekke filmer av ulik lengde bak seg før hun nå har signert sin hittil lengste film med Human Wild. Med en spilletid på 48 minutter og et audiovisuelt språk som mer enn fyller bredden av kinolerretet og en mengde lydkanaler, oppleves Human Wild som en kinofilm.Dette definisjonsspørsmålet,

I denne episoden snakker vi om regissør John Ford, den ultimate amerikanske auteuren, hvis filmhistoriske innflytelse er så stor at det nesten ikke er til å begripe.Panelet snakker om Fords arbeidsmetoder, lunefulle personlighet og eksentriske fakter, og om hvilke temaer, sjangre og stilarter som gjorde ham så markant, men samtidig allsidig.Vi ser nærmere på Oscar-vinneren Vredens druer (som er aktuell på cinemateker rundt omkring i lander), men tar også for oss favoritter som Angiveren («The Informer», 1935), How Green Was My Valley (1941), Det siste hurra («The Last Hurrah» 1958), Vestens ryttere («Two Rode Together», 1961) og Mannen som skjøt Liberty Valance (1962).Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.God lytting!

I denne podkastepisoden, fanget inn samtidig som opptellingen av stemmer i det amerikanske presidentvalget 2020 beveger seg mot slutten, snakker vi om Sacha Baron Cohen og hans ferske storverk «Borat Subsequent Moviefilm».Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Roskva Koritzinsky.God lytting!

I denne episoden diskuterer vi Matthieu Kassovitz' franske nittitallsklassiker Hatet («La haine», 1995), som for mange var så kul og viktig at den ble identitetsskapende. Treffer knyttneveslagene like hardt i 2020?Selv om Matthieu Kassovitz mottok regiprisen i Cannes og Hatet ble en internasjonal hit, ble han aldri auteur, og i dag kan det virke som om han har avsluttet sin regikarriere for å være skuespiller på heltid (de fleste forbinder ham med Den fabelaktige Amélie fra Montmartre og TV-serien Le Bureau). Om det egentlig fantes noe enestående ved Hatet sin tone og stil kan diskuteres, for filmens inspirasjonskilder er mildt sagt tydelige, men det hersker ingen tvil om at Kassovitz «traff en nerve i tiden», og at «den franske Scorsese» selv ble innflytelsesrik.Hvilke kvaliteter blir mest synlige ved et gjensyn? Er filmen varmere og morsommere enn man husker den som?Ved lydopptakeren sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.God lytting!

BIFF 2020: I denne spesialepisoden av Filmfrelst, som opprinnelig ble spilt inn under årets filmfestival i Berlin i februar – like før koronapandemien rammet her hjemme – diskuterer vi science fiction-verket Last and First Men, den avdøde islandske komponisten Jóhann Jóhannssons første og dessverre eneste kinofilm som regissør.Denne uken har filmfestivalen i Bergen (BIFF) æren av å presentere de første kinovisningene av Last and First Men i Norge, men opprinnelig skulle nok filmen ha blitt vist her til lands allerede på vårparten. Som vi alle vet, satte koronaviruset en stopper for det meste av utegående filmkultur frem mot samfunnet så vidt åpnet seg før sommeren, og selv om smittealvoret er tilbake med full kraft, puster BIFF i disse dager liv i kinosalene i Bergen igjen. Og det futuristiske, abstrakte universet vi omsluttes av i Last and First Men fungerer også som en treffende kommentar til tiden vi lever i, og de filosofiske refleksjonene man inspireres til å gjøre seg i en nedstengt virkelighet.I episod

Venezia 2020: I denne siste episoden fra Venezia omtaler våre utsendte Abel Ferraras «Sportin' Life» og Frederick Wisemans 4 timer og 32 minutter lange dokumentar «City Hall», i tillegg til et knippe andre filmer som utmerket seg mot slutten av årets festival.

Franske Robert Bresson har en helt sentral og ufravikelig plass i filmhistorien, sist understreket av Sight & Sounds kåring av tidenes beste filmer i 2012 da han var regissøren med flest titler (syv) representert på topp 250. (Joachim Trier plasserte hele Bressons oeuvre på sin topp 10.)Med sine tretten spillefilmer laget gjennom en 40 år lang periode fra 1943 til 1983, formet Bresson et filmspråk og en metodikk som har hatt stor innflytelse både på andre filmskapere og på vitenskaplige studier av hele kunstformens mulighetsrom.Cinemateket i Oslo har nå i august og september kjørt et Bresson-retrospektiv med ni av hans filmer, og selv om vi retter søkelys på Bresson i denne episoden tar vi oss ikke vann over hodet ved å aspirere til å sette ord på hele sakskomplekset rundt kunstnerskapet hans. Med hovedfokus på Bressons siste film – svanesangen L'argent (1983) – snakker vi oss gjennom våre ferske opplevelser med noen av filmene, og hvorfor de gjør inntrykk.Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten

Venezia 2020: I denne andre episoden fra filmfestivalen i Venezia rapporterer våre utsendte om Gia Coppolas «Mainstream» og Kornél Mundruczós «Pieces of a Woman».

I denne podkastepisoden diskuterer vi Charlie Kaufmans nye film, I'm Thinking of Ending Things, som er produsert av Netflix og ble sluppet på strømmetjenesten 4. september.I'm Thinking of Ending Things er basert på Iain Raids roman ved samme navn, men adaptasjonen tar seg store friheter. Ikke overraskende, for Charlie Kaufman har for lengst utmerket seg som en av Hollywoods mest oppfinnsomme og særegne manusforfattere. Med Synecdoche, New York («New York i et nøtteskall», 2008) debuterte han som regissør, og først syv år senere fortsatte han sin reise bak kameraet med den underlige og tungt kritikerroste animasjonsfilmen Anomalisa (2015).Etter fem års pause returnerer han altså med Netflix-produserte I'm Thinking of Ending Things, som med sin tøylesløse blanding av stemninger og sjangeruttrykk mildt sagt utfordrer sitt publikum – på godt og vondt.Ved lydopptakeren sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. Episoden inneholder spoilere.God lytting!

Venezia 2020: I denne første episoden fra årets filmfestival i Venezia diskuterer våre utsendte norske Mona Fastvolds «The World to Come» og Pedro Almodóvars korona-kortfilm «The Human Voice».