Viten + Snakkis

Jannicke Heyerdahl-Larsen og Bjørn Gunaketu Kjønnstad underviser i empatisk og oppmerksom kommunikasjon på OsloMet. Intensjonen er å bidra til at kommunikasjonen skaper god kontakt mellom mennesker heller enn å bli et stengsel. Det er viktig både i arbeids- og privatlivet. Alt kan sies når det sies på en god måte. Men hvordan få dette til? Det handler om å være trygg på seg selv, være til stede og lytte til den andre. Det fine er at alt dette kan læres. Empatisk og oppmerksom kommunikasjon, 10 studiepoeng, 1 semester, samlingsbasert, deltid. Introduksjon til Empatisk kommunikasjon. https://www.youtube.com/watch?v=aC7Y60Oo0c4

Øyvind Lockertsen Øyvind Lockertsen holder på med en doktorgrad i helsevitenskap der han forsker på aggresjon og vold i akuttpsykiatriske avdelinger. I dag vurderer ofte helsepersonell risikoen for vold med et utenfra-perspektiv.  Øyvinds forskning viser imidlertid at man ved å inkludere pasientene og spørre direkte om de selv tror de utgjør en trussel kan gjøre en bedre risikovurdering. I dagens episode lærer vi mer om akuttpsykiatrien og pasienters egenvurdering.

Det er veldig vanlig å grue seg til å føde, men for noen går det over i fødselsangst. Hvor mange sliter med dette? Og hva bør du gjøre hvis du er veldig redd for å føde? Lena Henriksen -Når du er kjemperedd produserer du masse stresshormoner, og de samarbeider ikke så bra med fødselshormonene, sier førsteamanuensis og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet. Hun har i denne ukens podkast mange gode råd for å unngå å få fødselsangst. Et av rådene er å be fagpersoner om hjelp, ikke Google.    Henriksen er en av flere forskere bak en fersk studie blant over 2.000 gravide kvinner på fem ulike sykehus i Norge. Ønsket de seg keisersnitt eller vanlig fødsel, og hva endte de opp med til slutt? Hvor mange av dem hadde fødselsangst? Les mer om fødselsangst og keisersnitt her: M. Lukasse, S. Vangen, P. Øian, M. Kumle, E.L. Ryding, B. Schei Childhood abuse and fear of childbirth—a population-based study Birth. 2010 Dec;37:267-274 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21083717 EML Løvåsmoen, MN. Bjørgo, M. Lukasse,

We have invited Professor Erika Gubrium, President Curt Rice and guest researcher Howard Karger to talk about the US midterm elections. The glass ceiling didn´t break in 2016, but this year we see more women voted into the House. How important is this? And what about all the people who have been shamed? It takes time to mobilize people who have been shamed, Erika points out looking ahead to the 2020-election and how the Democrats can win. Looking ahead our guests think Trump has a pretty good chance in 2020. What do you think?

Tone Dahl Michelsen og Karen Synne Groven frå OsloMet har saman med Einar Aadland skrive bok om korleis håndtere etiske problemstillingar i kvardagen til fysioterapeutar og ergoterapeutar. Etikk handlar ikkje kun om liv og død, men om ein rekke store og små valg ein må ta i kvardagen. I denne episoden snakkar vi om korleis etikk kan brukes som eit verktøy og Einar introduserar oss for ein enkel modell som vi alle kan nytte.   Meir om boka "Profesjonsetikk i ergoterapi og fysioterapi" hos Samlaget: https://samlaget.no/products/profesjonsetikk-i-ergoterapi-og-fysioterapi    

Årets fredspris gikk til den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege og IS-overlevende Nadia Murad for deres kamp mot krigsforbrytelser. Kunngjøringen har gitt oss innblikk i grusomme historier om overgrep i områder med konflikter. Hvordan skal vi snakke med barna våre om dette? Hva får barna med seg og hvordan kan de forstå seksuelle overgrep? I denne episoden snakker vi med Ragnhild Dybdahl som har forsket på kvinnelige krigsofre i Bosnia og Kari Sjøhelle Jevne som vet mye om hvordan man snakker med barn om vanskelige temaer. Les mer: Professor Soilikki Vettenranta, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, har skrevet boka: Krig og katastrofer i media – De unges møte med brutale nyheter. Hun gir tips og råd om samtaler her: https://forskning.no/partner-barn-og-ungdom-media/snakk-med-barna-om-krig-og-katastrofer/362842 Redd Barna; Se, hør og tro barna: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/se-hoer-og-tro-barna Råd for å snakke med barn om skremmende nyheter:

Studentprest Halvor Berg Hovind Onsdag 10. oktober er verdensdagen for mental helse. I denne episoden snakker vi med Studentprest Halvor Berg Hovind om mental helse. Hvordan skal vi snakke sammen når livet ikke er optimalt og hvordan har studentene det? Oppfordringen er tydelig: Vær rause med hverandre! http://www.verdensdagen.no/

Det er den tiden på året, igjen. Høstferie! Og vi spør oss igjen: trenger vi høstferie? hvorfor skal vi ha ferie nå? hva skal vi gjøre med ungene? Siden podkastgjengen har tatt høstferie sender vi i dag en reprise. 6. oktober 2017 snakket vi med stipendiat Sissil Lea Heggernes om denne ferien som kommer plutselig på oss.

Åsmund Hermansen Sliter du med statistikk? Lurer du på hvorfor meningsmålingene bommet da Trump vant presidentvalget? I denne episoden av Viten og snakkis forklarer førsteamanuensis Åsmund Hermansen hva du må vite for å forstå statistikk.

Eirik Christopher Gundersen Eirik Christopher Gundersen er filosof og har nettopp tatt en doktorgrad der han undersøker de moralske pliktene til fosterforeldre og ansatte i barnevernsinstitusjoner. Hva ligger i begrepet "barnets beste", og har fosterforeldre plikt til å handle til barnets beste? Gjelder forpliktelsene til foreldre også de som ivaretar barn på oppdrag fra staten? Er det greit med 3 måneders oppsigelsestid for fosterforeldre hvis vi legger barns beste til grunn? I denne episoden forklarer Eirik en filosofs innfallsvinkel til disse store spørsmålene. For videre lesning: Avhandlingen: https://skriftserien.hioa.no/index.php/skriftserien/article/view/603/116 Et lite utvalg av relevant bakgrunnslitteratur: https://press.princeton.edu/titles/10385.html http://www.oxfordscholarship.com/view/10.1093/acprof:oso/9780199590704.001.0001/acprof-9780199590704 https://onlinelibrary.wiley.com/toc/14685930/2018/35/S1 http://www.hup.harvard.edu/catalog.php?isbn=9780674004238&content=reviews

Norsk strikkehistorie Vi bruker alle strikkede klær, alt fra ullundertøy og strikkegensere, til t-skjorter og collegegensere, men vet vi noe særlig om strikkehistorien? Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO på OsloMet har skrevet en bok sammen med Tone Skårdal Tobiasson om norsk strikkehistorie. Når begynte man å strikke? Hvordan ble strikkingen “norsk”? Og hvorfor er det så få menn som strikker? Dette er bare noe av det Grimstad Klepp gir deg svar på i denne podkasten. Les mer: Boklansering: Norsk strikkehistorie Facebook: Norsk strikkehistorie Kronikk: Strikking – vår bortgjemte nasjonale stolthet

Alt kan analyseres – også ingrediensene som inngår i det å være kul. Dr. Ingrid M. Tolstad, som i dag forsker på innovasjon og kreativitet ved Arbeidsforskningsinstituttet, befant seg en gang tidlig på 2000-tallet i Williamsburg, iført nesnalobber. Hun var egentlig på jakt etter folk som drev med lo-fi-musikk, men på sin vei snublet hun over KULHET i stedet. – Og godt var det, for hadde jeg dratt til New York og aktivt oppsøkt «kulhet» hadde jeg neppe funnet det, forklarer forskeren. Første bud for ekte hipstere er nemlig å nekte for å være hipster – og hipstere er egentlig ikke kule. Forvirra? Bli med videre inn i kulhetens labyrint i denne ukas Viten+Snakkis-podcast. Masteroppgaven til Ingrid finner du her: https://www.duo.uio.no/handle/10852/16577 Mer om forskergruppa Innovasjon og virksomhetsutvikling finner du her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/innovasjon-virksomhetsutvikling

De siste årene har Ungdata vist oss at ungdommer har blitt mer skikkelig. Men noe er i ferd med å skje. Anders Bakken I denne episoden av Viten + snakkis har vi med forsker Anders Bakken som forteller om den siste, og helt rykende ferske, Ungdataundersøkelsen. Vi snakker om skulking, cannabis, fremtidstro, kriminalitet, skoletrivsel, psykiske plager og mye annet…. Mer Ungdata: Sjekk ungdatatall for din kommune eller fylke - ungdata.no Ungdata på Facebook - facebook.com/ungdata/ Ungdata 2018. Nasjonale resultater OsloMet: Norske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka, viser årets nasjonale tal. Aftenposten: Undersøkelse: Skikkeligheten blant norske ungdommer flater ut Min mote: Syv av ti unge opplever press om å ha fin kropp NRK: Ungdommen er bekymret: – De voksne ødelegger verden NRK: Flere gutter melder om psykiske helseproblemer

Oppgave: La oss si at klassekassen har 5 000 kroner som kan brukes helt fritt. Hvordan vil du sørge for at alle elevene får være med på å bestemme hva pengene skal brukes til? Omtrent den øvelsen har delstaten Rio do Sul i Brasil drevet med siden 90-tallet. Sveinung Legard har vært der, studert hvordan direkte, deltakende demokrati fungerer når det gjøres i stor skala - og skrevet en doktoravhandling om det. Sveinung Legard Rio do Sul har mer enn 11 millioner innbyggere og et areal på størrelse med Italia. Likevel har altså politikerne gitt innbyggerne myndighet til å bestemme hva budsjettmidlene skal brukes til. Siden slutten av 1990-tallet har innbyggerne i Rio Grande do Sul kommet med egne budsjettforslag på kommunale allmøter, valgt egne representanter som syr budsjettforslagene sammen, og stemt over budsjettprioriteringene i en endelig folkeavstemning. Nyslått doktor Sveinung Legard er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet her på OsloMet, og gir Hallvard og Katrine en liten oppdatering av O-fags

Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning? Ellen-Marie Forsberg Vi spør dr. Ellen-Marie Forsberg, som leder forskergruppen for ansvarlig innovasjon ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI her på OsloMet, og har vært sentral i den norske delen av et stort europeisk forskningsprosjekt om forskningsetikk, PRINTEGER-prosjektet. Ellen-Marie har, sammen med forskere, stipendiater og forskningsadministratorer fra 8 land, nylig kommet frem til et sett felles anbefalinger for forskningsorganisasjoner som vil jobbe med forskningsetikk. Målet er å bedre arbeidsbetingelsene for god og redelig forskning – og da handler det ikke bare om å unngå overlagt juks, av typen vi har sett i Macchiarini-saken nylig, men også å motvirke slurv og «sjusk», altså gråsone-uredelighet, som gjerne handler om dårlig håndverk og uvitenhet snarer

Viten og snakkis er i feriemodus og du skal derfor få høyre oppatt ein tidligare episode. Tidligare i år fekk Kjersti og Stig god dataspelråd av Kyrre Begnum. Mange foreldre riv seg i håret av tidsbruken framfor skjermen, men Kyrre har nokre andre innfalsvinklar til det heile. Episoden vart fyrste gong publisert 9. mars 2018.

Mens podkastredaksjonen har tatt sommarferie skal du få høyre oppatt litt gammalt podgull. I denne episode kjem Nina Misvær med gode søvnråd til småbarnsforeldre som ikkje får ungane til å sove når dei skal. Episoden vart fyrste gong publisert 11. juni 2015

Det er sommar og podkastredaksjonen ligg på ei strand og solar seg. Mens dei blir brune skal du få høyre oppatt ein eldre podkastepisode der Jostein Riiser Kristiansen fortel om det usynlige og mørke universet. Etterpå kan hende du forstår litt meir av alt det vi ikkje ser?

Kva gjer du hvis straumen blir vekke over lenger tid? Har du nok vatn? Korleis kjem du i kontakt med familie utan internett og mobilnett? Ardis Storm-Mathisen Ardis Storm-Mathisen og Nina Heidenstrøm er i ferd med å avslutte forskningsprosjektet HOMERISK der dei har sett på kriseberedskap i norske, svenske og islandske husholdningar. Nina Heidenstrøm I denne episoden fortel dei om korleis det står til i norske heimar og korleis du bør forberede deg på ein krisesituasjon. Les meir: www.kriseinfo.no www.sikkerhverdag.no Den svenske beredskapssida med inspirasjonsvideoar: https://www.dinsakerhet.se/ Nokre kommunar har utviklet eigne sider for eigenberedskap: https://www.kristiansand.kommune.no/generelt/samfunnssikkerhet-og-beredskap/#egenberedskap Aftenposten: Hvor forberedt er vi på omfattende strømbrudd? Teknisk museum: Strømbrudd - er du forberedt? Viten og praksis: Nordmenn er dårlig forberedt på strømbrudd Heidenstrøm, Nina Vatvedt;Storm-Mathisen, Ardis (2017). Reconnectio

Det er for lite fisk til at hele verden kan få det de trenger av den viktige omega-3 fettsyren.  Kan krill være et sånt alternativ og hva er forskjellen på omega-3 fra krill og fisk? Amanda Rundblad For to år siden besøkte Amanda Rundblad podkasten vår og fortalte om studien hun var i gang med. Nå har Amanda disputert med en doktoravhandling om marine omega-3 fettsyrer fra forskjellige kilder og effekten av disse. I denne episoden forteller Amanda om resultatene fra forskningen sin og forskjellene mellom de ulike kildene til fiskefett. I tillegg forteller Amanda om hvordan omega-3 påvirker genene våre og blodsukkeret vårt. En ting er fortsatt sikkert, spis fisk  minst tre ganger i uken! Les mer: High-quality fish oil has a more favourable effect than oxidised fish oil on intermediate-density lipoprotein and LDL subclasses: a randomised controlled trial Effects of krill oil and lean and fatty fish on cardiovascular risk markers: a randomised controlled trial Effects of fish and krill oil on gene expressi